Glad nyhet!

Hurra! Walante er i dag på dag 21 i drektigheten og vi kan nå si at hun faktisk er drektig! Hun er roligere, mer kosete, kvalm, kaster opp, rosa og strutte pupper =) Veldig gode tegn på at her er det noen småttiser!

Valper ventes da i uke 1. Vårt andre kull =)

Kan lese mer her: www.lixima.com

Ellers kunne ting vært bedre. Er en trykka stemning her hjemme som er vanskelig. Alt er så usikkert! Hvorfor ønsker man å såre den man er glad i? Når den personen man savner ikke er der i mer enn noen timer, for så endre seg totalt igjen, så blir det vanskelig. Den varme, omsorgsfulle, inkluderende, ærlige personen jeg forelska meg i, er borte. Den personen får jeg ikke kontakt med lenger. Nå er denne personen mer opptatt av seg selv og sitt.

Vi hadde en lengre samtale i går, nærhet og forståelse. I dag er alt vi har snakket om glemt. Det er bare å innse at dette forholdet vil aldri bli bra, vi passer bare ikke sammen. Frustrerende å måtte kaste inn håndkle, men jeg kan ikke forbli i et forhold som trykker meg så ned. Jeg går rundt med en konstant følelse av ekskludering, usikkerhet, sårhet og sinne. Dette gagner ingen. Matlysten er betraktelig dårligere og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle alt dette.

Jeg var på et intervju for 2 uker siden. Jeg venter fortsatt på svar på denne. Får jeg denne jobben, så må jeg vente med å flytte. Da Walante ikke kan være alene hjemme med sine små de første ukene. Så er avhengig av hjelp. Noe jeg egentlig hater å være! Avhengig av hjelp av andre. Men sånn er det noen ganger. Vi har fortsatt et barn sammen og må kunne samarbeide om henne.

Så bo situasjon og jobb er veldig usikkert. Usikkerhet er noe jeg takler litt dårlig. Så jeg blir fryktelig urolig av dette.

Men alt ordner seg for snille jenter, så håper det gjør det denne gangen også.